Tre typer programmer for informasjonssystemer

Michael Buckland. 20. november 2001. Oppdatert 21. august 2015.

Original versjon på engelsk finner du her.

OVERSETTELSER
Tři druhy programů informačních systémů. Tsjekkisk oversettelse av Ivana Horak, juni 2019.
Trois types de programmes de systèmes d’information. Fransk oversettelse av Jean-Etienne Bergemer, jan 2019.
Trzy rodzaje programów systemów informacji. Polsk oversettelse av Valeria Alexandrova, 2014.
Три вида программ информационных систем. Russisk oversettelse av Viktoria Parnak, 2015.
Tre Typer Informationssystem. Svensk oversettelse av David Mucchiano, mai 2019.
Три види програм інформаційних систем. Ukrainsk oversettelse av Viktoria Parnak, 2015.

Jeg ble bedt av en utenlandsk besøkende med begrenset engelskbeherskelse om å lage en enkel forklaring for hvordan Berkeley’s School of Information Management and Systems (i 2006 omdøpt til School of Information), skilte seg fra andre informasjonssystemprogrammer. Min forklaring var som følgende.

Det er tre forskjellige grunnleggende typer informasjonssystemprogrammer, som har hatt ulik vekt:

Type 1. Programmer i datavitenskapelige avdelinger: CS-avdelinger er fundamentalt opptatt av algoritmer, med teorier om beregningsevne, maskinvare, programvare og nettverk, databehandling og å finne nye bruksområder. De kan også være opptatt av menneskelige faktorer (ergonomi, skjermvisning og andre former for interaksjon mellom menneske og maskin). Men hovedfokuset er på å utvide bruksområdet og ytelsen til programvaren.

Type 2. Informasjonssystemprogrammer i handelshøyskoler er grunnleggende opptatt av styring av bedriftens informasjonsteknologi. De er opptatt av å velge og installere maskinvare og programvare, installere nettverk, forhandle lisenser, sikkerhetskopiere og øke sikkerhet. De er først og fremst opptatt av veldefinerte data som er avledet internt som et biprodukt av en organisasjons virksomhet for å støtte bedriftens beslutningstaking – og av den grunn kalles de ofte “Management Information Systems.” Databaseoptimalisering og avveininger ved beslutninger krever et element av industrielt ingeniørfag. Immateriell eiendom, menneskelige faktorer (som i CS-programmer) og opplæring (og feilsøking) for de ansatte de støtter, gir litt bredde. 

Type 3. “Informasjonsskoler” er opptatt av hva mennesker ønsker, trenger eller har rett til å vite. Så de er opptatt av: Hva trenger de å vite? Hva kan gjøres for å hjelpe dem å vite hva de trenger å vite? Hvilke ressurser er tilgjengelige? Hvordan kan de bli hjulpet til å finne det som er mest relevant for deres behov? Disse og relaterte spørsmål har en tendens til å danne to brede klumper av studien: (i) Opprettelse, distribusjon og bruk av (hovedsakelig registrert) kunnskap i samfunnet – på individ-, gruppe- og makronivå; og (ii) teknikker og teknologier for å muliggjøre koordinert tilgang til distribuerte samlinger. 

I praksis, siden alle tre pleier å bruke den samme teknologien, kan en kortvarig inspeksjon av det antyde at de tre typene programmer er de samme – og det er områder som overlapper. Men det er betydelige forskjeller:

A.
Utvelging. Needhams klassiske definisjon skiller mellom to typer informasjonsinnhenting:

“Uttrykket brukes for to ganske forskjellige aktiviteter. I den ene (noen ganger kjent som datainnhenting) oppstår kompleksiteten fra den detaljerte strukturen til dataene og fra deres masse, og alle henvendelser er entydige, og det samme gjelder koding av dataene. I den andre (noen ganger kjent som dokumentinnhenting eller referanseinnhenting) oppstår kompleksiteten fra umuligheten av å beskrive innholdet i et dokument, eller hensikten med en forespørsel, nøyaktig eller utvetydig. I det første tilfellet er det vanskelige spørsmålet “Hva er tingen jeg er på jakt etter?” og i det andre “Er denne tingen den jeg leter etter?”

Type 2-skoler er spesialister på det første spørsmålet; Type 3 i den tredje.

B. Tverrfaglighet. Type 2-skoler er mer disiplinære enn Type 1, fordi de behøver mye bruk av ledelsesteknikker så vel som informasjonsteknologi, selv om de i Type 1 kan bli interessert i og kunnskapsrike om ethvert emne som et bruksområde. Type 3-skoler skiller seg radikalt fra både type 1 og 2 i denne forbindelse. For det første har de “mykere” samfunnsvitenskapene og noen humaniora (kulturantropologi, kognitiv psykologi, språk (semantikk, pragmatikk), sosiologi og relaterte områder) en viktig rolle, rett og slett fordi utgangspunktet og sluttmålet begge er involvert i det mennesker vet. For det andre, siden det er en bred involvering i samfunnet, er de politiske, samfunnsmessige og politiske spørsmålene bredere.

Hvor er ankeret? Alle tre typene sier med rette at de er opptatt av informasjon og informasjonsteknologi. Og det er et hvilket som helst antall bruksområder som hver av dem kan være interessert i, for eksempel publisering. Men hva de mener med “informasjon” er gradvis bredere fra type 1 til 3, og spekteret av “teknologier” utvides tilsvarende fra det formelle til det sosiale, og hvilken involvering de har vil sannsynligvis variere. I alle tre tilfeller er Type 3 mer diffus og krever det bredeste spekteret av ferdigheter. Et Type 3-program, uansett hvor fascinert det er av ny informasjonsteknologi, kan ikke begrenses til digital teknologi eller til bits. 

School of Information Management and Systems er basert på anbefalingene fra Information Planning Group. Gruppen hadde til hensikt å fremføre et genuint bredt program, og det kan ikke oppnås uten den virkelig brede interessebasen og ekspertisen til en Type 3-skole. Å rekruttere et fakultet som er egnet for et Type 1 eller et Type 2-program, for eksempel, vil sikre at IPG-intensjonen enten ikke blir gjort eller ikke blir gjort bra.

Leave a Reply

Your email address will not be published.