Tips om skrivestil

Originaltekst skrevet av Raphael Finkel

Teknisk skriving skal være tydelig og kortfattet. Blomstrende ordlyd og kompliserte setningsstrukturer fører til uleselig prosa. Spesielt treffende bilder og elegant konstruksjon gjør lesing til en fornøyelse. Her er en liste med forslag til god stil.

Vær direkte og kraftfull.

Enkelhet

Uttrykket “x kan betraktes som et y” erstattes best med “x er som et y.” Konstruksjonen “det er xen som fryser yen” skal skrives som “xen fryser yen.” På samme måte bør “vi refererer til x som frobbing y” være “vi sier at x frobs y.”

Styrking

Abstrakte substantiver og gerundiver er svakere enn gerunds / partisipp, som igjen er svakere enn verb. Prøv å styrke svake konstruksjoner. For eksempel skal “John så spisen av pizzaen” skrives som “John så dem spise pizzaen.” “Forening med griser fører til skitt” skal være “Hvis du legger deg med griser, står du opp skitten.”

Svake adjektiv og adverb

Mange adjektiver og adverb gir lite til meningen med en setning. Det er ofte lurt å fjerne adjektivene “bare”, “grunnleggende”, “essensielle”, “store” og “grunnleggende”, samt deres adverbiale former. Noen adjektiver er annonser uten substans. Med mindre du forklarer hva du mener, ikke bruk ord som “avansert”, “kraftig”, “sofistikert”, “fleksibel” eller “spesiell”.

Svake verb

Visse verb, spesielt “lage”, “gjøre”, “er”, “kan” og “utføre” brukes ofte i situasjoner der et mye bedre verb kan bli funnet. For eksempel, “Presten gjorde en sjekk etter at den angrende bekjente” er best omarbeidet som “Presten sjekket etter at den angrende tilsto.” På samme måte bør “Jeg kan ikke ta en beslutning på grunnlag av ett symptom” skrives som “Jeg kan ikke basere en bestemmelse på ett symptom,” eller, enda bedre, “Jeg kan ikke bestemme det ut fra ett symptom.” Hvis du finner ut at det meste av betydningen din er i substantivene dine, og svært lite er i verbene dine, bør du bruke sterkere verb. Et symptom er overdreven bruk av “er” og “er.” På samme måte, hvis en handling skjer, ikke si “A kan utføre B”; i stedet si “A utfører B”.

Dobbeltnegativer

Fjern dobbeltnegativer. Erstatt “ikke ulikt” med “som”. Erstatt “ikke forskjellig fra” med “lik” eller “det samme som”. Noen ganger er det bedre å erstatte “ikke mindre enn” med “større enn eller lik”, selv om erstatningen er ordligere.

Registrer

Ikke vær for uformell. Unngå ord som “mye” eller “groovy”. Du bør være mer presis og mer formell.

Selvheckling

Ikke motsett deg selv i samme setning der du kommer med en positiv uttalelse. Vent til en senere setning.

Vær tydelig.

Nåtid, stemning og tone

Nåtid: Bruk presens med mindre det er overveldende behov for å bruke noe annet. Om nødvendig kan du bruke den perfekte tiden: “andre har vist”. Ikke bruk enkel fortid: “andre viste”.

Stemning: Bruk indikativ i stedet for imperativ (“x” eller “vi ser x” i stedet for “merk at x” eller “husk at x”), som tvinger leseren til å ta noen handlinger. “x” viser seg faktisk å være sterkere i de fleste tilfeller. Unngå også “ville”; “er” er vanligvis bedre.

Tone: Prøv å unngå passiv stemme. Aktiv er tydeligere og mer direkte.

Latinsk forkortelse

Det er ofte bedre å bruke “for eksempel” og “det vil si” i stedet for “f.eks.” Og “ie”. På samme måte er “og så videre” bedre enn “etc.”

Teknisk terminologi

Når du har introdusert et teknisk begrep for et eller annet konsept, bruk alltid nøyaktig samme begrep hver gang du trenger det konseptet. Ikke innfør synonymer, med det eneste unntaket at du kan innføre en standard forkortelse. Det hjelper å styrke begrepet når du definerer det, slik at leseren enkelt kan finne definisjonen.

Det og som

Jeg synes det er nyttig å skille mellom “det” og “hvilket.” Hvis den underordnede klausulen hjelper til med å definere substantivet, det vil si essensielt og ikke kunne fjernes, er det hensiktsmessig å bruke “det” og ikke bruke komma for å skille klausulen. Ofte tjener ordet “det” som det direkte objektet for den underordnede klausulen. I dette tilfellet kan ordet “det” ofte kastes. Hvis den underordnede klausulen legger til ekstra informasjon av ikke-definerende karakter, det vil si er parentes og kan fjernes, er det hensiktsmessig å bruke “hvilken” og å skille den underordnede klausulen med komma.

Demonstrative adjektiv

Ordene “dette”, “disse” og “det samme” krever alltid et substantiv. Eksempel: “Dette resulterer i det samme” kan skrives som “denne teknikken gir store besparelser.” Tilsvarende skal “det”, “det” og “de” alltid ha et klart fortilfelle.

Ordvalg

Prøv å velge det mest spesifikke ordet som dekker emnet ditt. For eksempel er “walisisk” mer spesifikk enn “europeisk”, som er mer spesifikk enn “person”, som er mer spesifikk enn “pattedyr.”

Noen spesifikke forslag:

• Ikke forveksle “lovlig” (i samsvar med loven) med “gyldig” (i samsvar med noen begrensninger).
• Ikke forveksle “dets” (besittende form av “det”) med “det er” (sammentrekning for “det er”).
• Skriv “fordi” i stedet for “som” hvis du viser en årsakssammenheng.
• Ikke si “problem” når du mener “problem” eller “vanskeligheter”.
• Ikke si “som sådan” når du mener “derfor” eller “så”.
• Skriv “forskjellig fra” eller til og med “annerledes enn” i stedet for “annerledes enn”, noe som er uakseptabelt.
• Ikke bruk “mens” eller “i mellomtiden”, som plasserer hendelser i en tidslinje, for å bety “men”, “imidlertid”, “selv om” eller “mens”.

Sammenligninger

Ikke si at noe er “bedre”, “raskere” eller større på noen måte med mindre du eksplisitt angir mot hva du sammenligner det. For eksempel, ikke si “Syntaksen til dette språket gjør det lettere å lese.”

Vær grammatisk.

Sitater

Sitater bør betraktes som parenteser (selv om parentesene kan ha firkantede parenteser), og må være grammatisk skilt fra setningen.

Når du introduserer en idé som er basert på andres arbeid, bør referansen du siterer være “primær”: den skal representere den første publiserte bruken av den ideen, ikke en omtale av den ideen i en sekundær kilde som Wikipedia.

Flertall

Visse ord avledet fra gresk og latin har uregelmessige flertall: kriterium → kriterier; medium → media; datum → data. Ordet “data” som entall substantiv får aksept. De andre flertallene skal aldri brukes der det ønskes en entallform.

Tegnsetting

Tegnfelt foregår aldri av mellomrom, bortsett fra bindestrek, som mest sannsynlig bør unngås uansett, og venstre parentes. Tegnsetting følges alltid av ett mellomrom, bortsett fra venstre parentes, som ikke har mellomrom, perioden på slutten av en setning, som har to mellomrom, og kolon, som noen ganger har to mellomrom. Kolonene følges av to mellomrom og en stor bokstav hvis det som følger er en klausul; de blir fulgt av ett mellomrom og ellers små bokstaver. En klausul er en setning eller et fragment som har både emne og verb. Uavhengige ledd innenfor samme setning er atskilt med semikolon. (Eksempel: “Jeg kom til meg selv; morgengryen hadde steget.”) Avhengige leddsetninger (de som er introdusert av sammenhenger, som “siden,” “og” eller “men”) blir introdusert med komma. Ikke skille emnet og verbet til en klausul med komma. Hvis sitert tekst må ende med tegnsetting, plasserer du tegnsettingen inne i anførselstegnene, med mindre den siterte teksten er et teknisk begrep, og tegnsettingen ikke kan forveksles som en del av dette ordet. Ikke sett tegnsetting på slutten av en seksjonsoverskrift med mindre overskriften utgjør en hel setning.

To-ord adjektiver

To-ord adjektiver krever bindestrek mellom de to ordene. Et adverb etterfulgt av et adjektiv trenger ikke ha bindestrek (men være konsistent). Plasser aldri en bindestrek mellom et adjektiv og substantiv.

Artikler i nærheten av forkortelser

Hvis et begrep forkortes, for eksempel AC for “forkortet begrep”, så når AC brukes som substantiv, krever det ingen artikkel, men når det brukes som adjektiv, krever det en artikkel hvis en ville være nødvendig uten AC. For eksempel krever “AC” ingen artikkel, men “AC-metoden” krever en artikkel. En overskrift, for eksempel “AC-struktur”, krever ikke en artikkel. Denne regelen er naturlig for morsmål på engelsk, men veldig vanskelig for noen andre.

Andre tips

Veikart

Du trenger ikke å si at Avsnitt 1 gjør x, Avsnitt 2 viser y, og så videre. Leseren kan vise til innholdsfortegnelsen.

I form av

Uttrykket “i form av x” skal bare brukes hvis x er et diskursområde som har begreper (det vil si et spesielt ordforråd) og hvis følgende diskusjon faktisk bruker disse begrepene. Jeg foretrekker å unngå frasen helt.

Etc.

Lister bør ikke avsluttes med “etc.” . De fleste lister begynner med “for eksempel”, så det nytter ikke å indikere at flere eksempler eksisterer.

Verb-substantiv

Noen substantiver kan brukes som verb, som “å forestille seg en scene.” Å gjøre substantiver til verb kan imidlertid føre til avskyelige barbarismer. For eksempel “vi har ikke mer plass til kontormennesker”, “hans tilstedeværelse påvirker oss alvorlig” og “til dialog med noen.” Den samme diskusjonen gjelder adjektiver som brukes som substantiv, og mer generelt, for ord som brukes upassende. Slikt misbruk er typisk for den forsettlige uklarheten til byråkratisk sjargong.

Kjønnede pronomen

Kjønnede pronomen kan være vanskelig å fjerne, men innsatsen er verdt. Ofte kan “hans” eller “henne” erstattes av “den” eller “en personlig” eller “et individ.” Dessverre høres erstatning ut med “en” rart. Å si “han / han” eller å erstatte “mann” med “person” er fortsatt gnist for de fleste lesere, selv om dette språket blir mer akseptabelt.

Metapotamy (skifter hest i midtstrøm)

Prøv å ikke bryte parallelle strukturer ved å avvike fra syntaktisk parallellitet. For eksempel, ikke skriv: “Det virker bra, det høres bra ut og utseendet er pent.” På samme måte, ikke bytt mellom aktiv og passiv når du kan få to halvdeler av en tanke til å stemme overens. For eksempel, ikke si: “Malerihus bevarer dem, og hus blir også pyntet av buskas.” Si i stedet: “Maling av hus bevarer dem, og buskere forskjønner dem.”

Parentetiske bemerkninger

Prøv å unngå parentetiske bemerkninger. Hvis de er verdt å lage, er de mest sannsynlig verdt å plassere dem i vanlige setninger.

Referanser

Alle som er interessert i klar skrift, bør lese George Orwells klassiske essay, “Politics and the English Language.” På slutten av dette 10-siders arbeidet lister Orwell opp flere regler som skal følges. Blant dem er rådet om at angelsaksiske ord ofte er sterkere enn latinavledede ord, og at man bør bryte enhver regel før man skriver noe som er direkte barbarisk. En god guide til engelsk stil er Fowlers bok, “Modern English Usage.” Det er ofte ganske underholdende. Strunk and Whites bok, Elements of Style, er billig og god. American Heritage Dictionary diskuterer engelsk bruk, og er enig med min skjevhet om “dette” og om “hvilken / det.” Lynne Truss bok, “Eats, Shoots, & Leaves” er en veldig underholdende referanse om tegnsetting. Du kan også se på skriveforslag fra University of North Carolina.

Du kan også se oversettelser av denne siden:

• Spansk av Science-Lakes-gruppen.
• Indonesisk av ChameleonJohn.com.
• Portugisisk av Artur Weber.
• Usbekisk av Sherali Niyazova.
• Russisk av Irma Alekseeva.
• Ukrainsk av Kate Belevets fra OhMyEssay.com.
• Litauisk av Modestas Mice.
• Aserbajdsjansk av Amir Abbasov
• Hindi av Ravi Sahni

Jeg kan imidlertid ikke garantere at disse oversettelsene er nøyaktige, eller at mine tips om skrivestil gjelder andre språk enn engelsk.