Forskningsnytt

Rebecca Jones og Wallace Eckert ved stjernemålemaskinen

Rebecca (Becky) Jones, Associate i astronomi ved Columbia, var Wallace Eckerts assistent i mange år. Hun var medforfatter (med Eckert) av boken Faster Faster [64], og (også med Eckert) spesifiserte det første programmet for SSEC (månebaneberegningene som skulle brukes senere i Apollo-oppdragene; selve programmeringen var gjort av Ken Clark).

Stjernemålemaskinen ble bygget av Heber D. Curtis i 1927 for Swarthmore College’s Sproul Observatory, og kom til Watson Lab med tillatelse fra Swarthmore-direktør Piet van de Kamp. Automatiseringsfunksjonene ble lagt til av Watson Labs John Lentz og Richard L. Bennett; disse inkluderte elektriske indikatorlys, sensorer og drivmotorer pluss grensesnitt for ut- og kontrollenheter, inkludert tastaturer og en IBM-gjengpunch. Wallace Eckert beskriver det som følger [105]:

Etter å ha eliminert mye av målearbeidet ved å gjøre det mulig med noen få minutters bruk av teleskopet å få et problem som vil vare en uke, har den nye maskinen blitt designet for å eliminere selv den arbeidskraften. Platen som inneholder et par tusen stjerner er plassert i en målemotor. I gamle dager dreide operatøren sveivene i to retninger for å finne stjernen, satte deretter på bildet og leste sirkelen. I den nye maskinen vil vi ikke bare plassere den fotografiske platen, men også en stabel med tusen kort, ett for hver stjerne. Hvert kort vil inneholde den omtrentlige plasseringen fra den gamle katalogen laget for 75 år siden. Maskinen vil lese kortet, finne stjernen, måle posisjonen og slå den målte posisjonen på det samme kortet. Det nye programmet blir da rett og slett et spørsmål om trafikkstyring så å si gjennom maskineriet.

Etter at maskinene automatisk har utført målingen og beregningen, må visse data velges og vises for inspeksjon slik at astronomen kan se hva som foregår; her kommer igjen maskinene i bruk. Vi ser på dette utstyret som en rent slave som gjør arbeidet og viser materialet på en slik måte at astronomen kan utøve den dommen som tidligere kom først etter at han hadde utmattet seg selv på et helt liv med rutinearbeid.

Allan Olley skriver 31. juli 2009:

Jeg skriver litt om Rebecca Jones og jeg prøvde å finne ut når, hvorfor og hvordan hun forlot laboratoriet. Brennan-historien og Eckert-Smith-sluttpublikasjonen på Airy, begge nevner henne som død, og jeg hadde lurt på om hennes utidige død var skylden. Brennan forteller oss at hun dro i 1958. Jeg kunne imidlertid ikke finne en Obit for henne i New York Times.

Akkurat i ettermiddag gjorde jeg et nytt internettsøk (inkludert hennes midterste initial) og dette førte meg til en artikkel skrevet sammen med Harlow Shapley ved Harvard Observatory. Jeg hadde et vagt forslag om at hun var gift, så jeg søkte etter navnet hennes pluss ekteskap og fant ut at hennes gifte navn var Karpov. Det er tilsynelatende to meldinger om hennes død:

• “Galakseekspert dør.” Himmel og teleskop, v. 33, januar 1967: 30.
• “Generelle notater.” Publikasjoner fra Astronomical Society of the Pacific. v. 79, februar 1967: 85-87.

Jeg er ikke på campus, så jeg har ikke kommet til Sky and Telescope ennå, men publikasjonene er tilgjengelige via ADS. Dødsmeldingen er siste avsnitt i notatene:

“Mrs. Boris Karpov døde plutselig den 27. november 1966 i Tryon, North Carolina, som hun og mannen hennes hadde trukket seg tilbake til for et par år siden. Den tidligere Rebecca Jones ble utnevnt til assistent. ved Lick Observatory i 1927 etter eksamen fra Mount Holyoke. Senere jobbet hun i mange år med Harlow Shapley ved Harvard. Hun var offiser i WAVES under andre verdenskrig. Etter krigen jobbet hun ved Watson Scientific Laboratory i New York City og ble gift i 1958.”

Jeg lærte også at hun hadde vært Pickering Fellow (en ettårig forskningsstilling for kvinnelige studenter) ved Harvard Observatory (hun tok klasser, men fikk ingen grad hvis jeg forstår det riktig), 1934-1935. Fra rapportene om det fellesskapet. Jeg fikk vite at hun hadde uteksaminert en AB fra Mt. Holyoke College i 1927, tilbrakt 4 år som forsker ved Lick Observatory og 3 år som undervisning i astronomi ved Wheaton College. Jeg fant forskjellige papirer av henne. Hun gjorde tydeligvis mest analyser av fotografier, spektre og lignende.

Rebecca Jones har en planetarisk tåke – Jones-Emerson 1 i stjernebildet Lynx – oppkalt etter henne, så vel som en annen, Jones 1 i Pegasus[6].

Referanser:

1. Eckert, Wallace J. og Rebecca Jones, “Problems in Astronomy: Automatic Measurement of Photographic Star Positions”, Astronomical Journal, Vol.59, No.2 (Mars 1954).
2. Eckert, Wallace J. og Rebecca Jones, Faster, Faster: a simple description of a giant electronic calculator and the problems it solves, McGraw-Hill, New York, 1955. Det siste kapittelet, “What is There to Calculate”, var skrevet av LH Thomas [90].
3. Eckert, Wallace J., og Rebecca Jones, Schneller, Schneller, International Büro-Maschinen GmbH (1956) (tysk utgave av Faster, Faster).
4. Eckert, WJ og Rebecca Jones, “Measuring Engines”, i Hiltner, WA, Astronomical Techniques, Vol II: “Stars and Stellar Systems”, U of Chicago Press (1962).
5. Allan Olley, Number versus value, 25. desember 2019.
6. Stewart Moore, Planetary nebula Jones-Emberson 1, British Astronomical Association (nettsted åpnet 26. desember 2019).